Hopp til innholdet

Den gode samtalen

Den gode samtalen

Den mest avanserte formen for kommunikasjon er samtalen ansikt til ansikt. Den gir oss et mangfold av sanseinntrykk som kan skape helhet i det som sies. Det blir lettere å følge med og sjekke om en har forstått, og om det en selv har sagt, har nådd fram.

Vi har tidligere pekt på at likepersonsarbeidet også kan skje på digitale plattformer. Så langt har imidlertid den vanligste formen vært bruk av telefon selv om telefonen kan være et krevende kommunikasjonsmiddel. Når du som likeperson bruker telefon, vil det normalt kreve et høyere presisjonsnivå enn om du møtte den andre ansikt til ansikt.

Selv om en telefonsamtale av og til er utfordrende kan det likevel være en beste løsningen. Dette kan enten være fordi det å møtes fysisk er vanskelig å få til, eller at man helst vil skjule sykdommen for omverden. Da er det lettere å kun bli hørt, ikke sett. Uansett er det den mentale tilstedeværelsen som er viktigst. Som likeperson må du være årvåken for de temaer som tas opp, og forsøke å fange opp de ledetråder som samtalen har i seg. Du får ikke alltid med deg alt, noe kan være utydelig, eller du kan oppleve at det som sies er usammenhengende. Det hender at folk engster seg for å ta kontakt. Når de da endelig har tatt mot til seg, kan det hele gå litt i stå.

Tør å spørre! Det er vanskelig å hjelpe og støtte om du ikke vet hva den andre forsøker å få fram. Kanskje kan du be den andre si litt om hva som skjedde før selve samtalen fant sted. Var vedkommende litt nervøs? Kanskje kjenner du deg igjen i akkurat det? Si gjerne det, for det vil være godt å vite at en ikke er alene om å være litt nervøs i forkant av en telefonsamtale med en person en ikke kjenner. Ved å få den andre til å slappe litt av blir det lettere for begge parter.

Det er viktig å huske at den gode samtalen er noe som skapes. Den er ikke ferdig produsert fra den ene parten. Den skapes av de som deltar. Å få til god kommunikasjon avhenger av deltakernes positive nysgjerrighet, det vil si troen på at de har noe å bidra med. Underveis blir det viktig at deltakerne stopper opp for å sjekke om det er uklarheter det bør ryddes opp i, eller om noe bør ytterligere utdypes.