En medgåer

Det finnes mange måter å være en hjelper på. Kanskje er du en draer, det vil si en som går foran som et godt eksempel: «Hør nå, nå skal du få et godt råd». Eller: «Om du følger med nå, så skal jeg vise deg hvordan det kan gjøres». Mange vil være takknemlige for at noen vil hjelpe ved å gå foran for å vise vei. I noen situasjoner vil draeren være en god hjelper, mens i likepersonsarbeid er ikke dette en optimal hjelper. Faren er at den som går foran og drar andre etter seg, ikke ser den andre godt nok.

Noen er puffere. Dette er en type kom-igjen-hjelper som gjerne vil at den andre skal bevege seg utenfor egen komfortsone, og tørre å gjøre noe vedkommende er redd for. I livet trenger man å møte puffere, folk som utfordrer og ber oss våge litt mer. Faren er dersom pufferen blir for ivrig, og at det i samhandlingen ikke blir rom for å sjekke hvilke puff som er nødvendige og hvilke som vil være uheldige. Som likeperson er det viktig at du ikke krever av andre det du ikke tør selv.

Som likeperson skal du være en medgåer. Du og den andre går sammen, mens det er den som trenger din hjelp og støtte som bestemmer tempo og retning. Den andre er kjentmann, og du som likeperson er i den andres terreng. Å være en medgåer betyr at du som likeperson anerkjenner den andres rett til å oppleve sin situasjon som han eller hun gjør. Du har ingen rett til å omdefinere andres opplevelser. Like lite som andre skal omdefinere dine.

Å befinne seg i andres terreng, kan noen ganger være vanskelig. Kanskje erfarer du at den andre aktivt trekker seg selv ned, gjør seg selv mindre. Noen ganger kan du oppleve at den andre bevisst river sitt eget selvbilde i stykker. Hvordan er det da å være en medgåer? Som likeperson skal du ikke korrigere. Selv når det oppleves deprimerende å høre hva den andre har å si, er det å lytte det viktigste. Men som nevnt tidligere: Tenk på aktiv lytting. Tør å stille spørsmål, og tør å være positiv nysgjerrig på hva som ligger bak! Få den andre til å fortelle litt mer om livet sitt, ikke bare om sykdommen. La den andre vise fram mer av seg selv.

Noen ganger vil en slik nysgjerrighet bli møtt på en positiv måte, andre ganger lukker den andre seg. Som likeperson må du akseptere det. Det kan imidlertid føre til slitasje, og du kan bli litt mindre motivert for å drive med likepersonsarbeidet. Da blir det viktig å kunne snakke med andre likepersoner. Norges Parkinsonforbund ønsker å legge til rette for kontakt likepersoner imellom. Mer informasjon om dette i slutten av nettkurset.